Verdens fattige og genmodifisert mat
Av: Eilev Hegstad (16.4.2010)
Det er ikke nok mat i verden.
Vi har beveget oss bort fra den tid der man kunne si at sult bare var en konsekvens av dårlig distribusjon av mat. Realiteten er at vi ikke har nok mat i verden og at det kan komme til å bli verre. Verdens befolkning er forventet å vokse til 9 milliarder mennesker i 2050 fra dagens 6,8 milliarder. Samtidig som vi i dag allerede har 1 milliard kronisk sultne i verden. Det er nødvendig å ikke bare skaffe mat til dagens 1 milliard sultne, men også øke matproduksjonen slik at vi kan gi mat til de 2,2 milliardene som vil bli født innen 2050.
I følge Gordon Conway fra Centre of Environmental Policy, Imperial College i London, betyr dette at vi må doble matproduksjon innen 2050. Paradokset er da at samtidig som matproduksjonen må øke, så truer global oppvarming med å ta produksjonen i motsatt retning. Matproduksjon i Afrika er liten i forhold til potensialet. Det er mange grunner til det, men én av de er at Afrika ikke har deltatt i den grønne revolusjonenes teknologiske nyvinninger. Om afrikanske maisbønder hadde hatt tilgang til de beste jordbruksmetoder, kunne produksjonen ha blitt femdoblet.
97% av alle kronisk sultne bor i Sør-Asia eller i Afrika. Det er også disse to regionene som kommer til å bli lide mest pga global oppvarming. For å sikre mat til dem som bor i disse regionene i dag og i framtiden må vi ta i bruk ny metoder. En av disse er genmodifisert mat. Genmodifisert mat er mat som er tilført et gen fra en annen organisme slik at maten bli mer næringsrik, tåler kulde osv. Ifølge Bioteknologinemda er det fire grunner til å genmodifisere mat: økte avlinger, sterkere avlinger, bedre næringsinnhold og bedre smak.
I Europa kunne vi økt korn produksjonen med rundt 15 % ved bruk av genmodifiserte avlinger. Problemet er bare at vi i Europa har et forbud mot genmodifisert mat. Den verste konsekvensen av Europas forbud er at det har skremt afrikanske styresmakter til å også ha forbud mot genmodifisert mat. De er redde for at om man valgte å dyrke denne typen avlinger, ville man bli stengt ute fra europeiske markeder. Om dette forbudet blir fjernet både i Afrika og i Europa, ville dette kunne holde globale matpriser lave i lang tid og på den måten skaffe mat til dagens og fremtidens sultne.
|