Hvorfor politikk?
For KrFU handler politikk om å skape et bedre samfunn.
Politikk er ikke arenaen for raske penger og fete privilegier. Da bør man nok heller bli flyveleder eller reality-stjerne. Politikk på sitt verste er barnslig krangel om uviktige saker. På sitt beste er politikk å gjøre verden bedre for tusenvis av mennesker som trenger det.
Politikk er viktig på grunn av de store sakene.
De gode sakene.
Sakene som betyr mer enn litt billigere bensin eller steinsorten på operaen.
Når kun 76% gadd å stemme forrige valg er det et stort nederlag for alle politikere. Og et viktig signal om at politikken dreier seg for mye om saker som folk ikke engasjerer seg i. Her ønsker KrFU å skape engasjement. For en bedre verden for fattige. En friere verden for enkeltmenneskene. Og en uendelig respekt for menneskets umistelige verdi.
-Politikk er å ville, sa nå avdøde Olof Palme. Da blir i så fall spørsmålet hva man vil? Det kan se ut som svært mange politikere i dag motiveres av veldig små saker og egoistiske behov. Det snakkes mye om skattelettelser og avgifter.
Vi er opptatt av å hjelpe barna som ikke har mat i fattige land. Vi er opptatt av frihet til å være og bli den man er og vil være. Respekten for at hvert eneste menneske har en absolutt verdi, uansett vellykkethet i forhold til samfunnets statusskala eller skoleprestasjoner, og uansett om det er så lite og forsvarsløst at det ikke er født enda. Hva brenner du for?
Når alt annet er sagt og gjort er politikere folkets tjenere. Politikere skal sørge for de beste løsningene og valgene for folket de representerer. Det er derfor en stor utfordring at ikke politikken fjerner seg fra folks hverdag og virkelighet.
Som politikere må vi erkjenne at svært mange unge driter i statsbudsjettet. Driter i regionalpolitikk, og driter i bistand. Så lenge man kaller det statsbudsjett, regionalpolitikk og bistand. Men man er engasjert i prisen på skolebøker, behovet for ungdomsklubber, skatehaller og ski-anlegg. Og selv om det ofte sies at ungdom er bortskjemte og egoistiske tror vi det bryr alle at barn sulter i hjel i mangel på hjelp.
Engasjementet er altså der hos de fleste, men politikkens språk og problemstillinger holder mange borte.